Norsk sokkel av Heidi Linde

                                                            


                                                                        

"Norsk sokkel" av Heidi Linde: bak på boken står dette:
På et hotell i Skien sitter en familiefar og forsøker å glede seg over at han ikke har kreft. Tretti mil lenger nord, på Lillehammer, forsøker svigermoren hans å finne ut av hvem hun skal bli nå som hennes alkoholiserte ektemann omsider har bestemt seg for å slutte å drikke. I Sogndal prøver en voksen sønn å få plass til mora si på sykehjem. I Trondheim strever en sju år gammel jente med å finne seg til rette i et nytt fosterhjem. Et gravid par på Jessheim får et rutinemessig tilbud om fosterdiagnostikk, mens en NAV-arbeider på tur til Kreta ikke klarer å nyte ferien fordi hun synes så synd på alle.
Norsk sokkel er fortellingen om Norge, og menneskene som bor der. Om deres drømmer, skuffelser og tilkortkommenheter, og om deres dypt menneskelige ønske om å være en bauta for andre.


Det er en samling av små fortellinger om ulike personer, men vi forstår allikevel at disse personene hører sammen på en måte, som familie etc. Jeg synes  siste del av boken var bedre en første delen. Men det var kanskje fordi jeg kunne kjenne meg mer igjen på slutten.


Mange roser denne boka opp i skyene, mens jeg i grunnen ble litt skuffa over å lese den. Den var ikke så bra som jeg trodde den skulle være.


Norsk sokkel
Heidi Linde
Roman
292 s.
Gyldendal
2015