Norsk sokkel av Heidi Linde

                                                            


                                                                        

"Norsk sokkel" av Heidi Linde: bak på boken står dette:
På et hotell i Skien sitter en familiefar og forsøker å glede seg over at han ikke har kreft. Tretti mil lenger nord, på Lillehammer, forsøker svigermoren hans å finne ut av hvem hun skal bli nå som hennes alkoholiserte ektemann omsider har bestemt seg for å slutte å drikke. I Sogndal prøver en voksen sønn å få plass til mora si på sykehjem. I Trondheim strever en sju år gammel jente med å finne seg til rette i et nytt fosterhjem. Et gravid par på Jessheim får et rutinemessig tilbud om fosterdiagnostikk, mens en NAV-arbeider på tur til Kreta ikke klarer å nyte ferien fordi hun synes så synd på alle.
Norsk sokkel er fortellingen om Norge, og menneskene som bor der. Om deres drømmer, skuffelser og tilkortkommenheter, og om deres dypt menneskelige ønske om å være en bauta for andre.


Det er en samling av små fortellinger om ulike personer, men vi forstår allikevel at disse personene hører sammen på en måte, som familie etc. Jeg synes  siste del av boken var bedre en første delen. Men det var kanskje fordi jeg kunne kjenne meg mer igjen på slutten.


Mange roser denne boka opp i skyene, mens jeg i grunnen ble litt skuffa over å lese den. Den var ikke så bra som jeg trodde den skulle være.


Norsk sokkel
Heidi Linde
Roman
292 s.
Gyldendal
2015

"Karitas" av Kristín Marja Baldursdóttir

                                                                                
                                            Karitas av Kristín Marja Baldursdóttir          

Denne boka synes jeg var veldig fin, selv om jeg egentlig brukte lang tid på den. Den handler om Karitas Jónsdóttir. Island, 1915. Karitas Jónsdóttir vokser opp i en stor, farløs søskenflokk. Det betyr trange kår, men moren er fast bestemt på at alle skal ha en utdanning, og Karitas er en talentfull kvinne. Et tilfeldig møte med en kvinne bak et staffeli forandrer livet hennes, sender henne til København for å studere og gjør kunsten og kjærligheten til stadig viktigere omdreiningspunkter for Karitas.
Men da hun kommer tilbake til Island,  forelsker hun  seg i den vakre Sigmar, en fisker. De gifter seg og får barn, men han stuer henne vekk på et øde gårdsbruk mens han selv seiler jorden rundt på de syv hav. Da Karitas føder tvillinger, orker hun ikke mer, og overlater det ene av barna til søsteren, Bjarghildur. Selv flytter hun med to av barna til det lille samfunnet Örefi, hvor de tilbringer de neste 14 årene. Da Sigmar plutselig dukker opp idet krigen bryter ut i Europa, må Karitas igjen velge mellom kunsten og kjærligheten. 

Karitas er en roman om drømmer og lengsler, om uventet lykke og bunnløs sorg - og om stor lidenskap. Den ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for 2006.

Skildringene var veldig bra, og jeg koste meg med boken. Måtte flere ganger fram med kartet over Island for å se hvor de ulike stedene var og se på naturen der. Man får også vite hvordan kvinner på Island hadde det på den tiden, og særlig om hvordan det var på vinteren. Denne boken har også en fortsettelse i bok nummer 2.

Karitas
Kristín Marja Baldursdóttir    
Roman
463 sider
Gyldendal
2012